En skildring over følelsen av å være på andre siden av kloden.

image

Så sitter jeg her i foten av noen fjeller, full av energi og pågangsmot med drømmer herifra til månen. «Reach for the moon and you will land among the stars» har jeg lest et sted. Stjernene virker ikke så langt unna nå. Hver kveld titter jeg opp på den klare himmelen med tusenvis av stjerner. Vi er visst nærmere stjernene her i Andesfjellene.

Det er snart tre og en halv måned siden Hege og jeg sluttet i våre jobber, for å følge en drøm. En drøm vi begge hadde hatt i mange år, men som ikke fikk gjennomføringskraft før vi ble sammen.
Reise jorden rundt, frie som fuglene, uten for mange planer og la veiene bli til mens vi går.
Uten en jobb å komme tilbake til virket det litt skummelt i begynnelsen, men nå føles det som en lettelse. En lettelse over at jeg kan drømme hva som helst, bli hva som helst, gjøre hva som helst! Jeg føler meg litt som et barn igjen. Jeg har ikke lovet noen noe, og kan velge den veien jeg selv vil. Vi er selvfølgelig to, så hensyn til hverandre må vi ta. Men vi leker så godt sammen, og drømmene blir ofte skapt i fellesskap så det skal vi fint få til.

Her jeg nå sitter hører jeg forskjellige fuglekvitter, elven som renner, vepsene og fluene som surrer. Jeg hører vinden slå imot trærne samtidig som jeg kjenner at den kiler meg forsiktig på armene. Det kiler i magen også. Jeg titter bort på Hege som ligger i hengekøyen og leser. Hun ligger der med et smil om munnen. Dette er lykke.

Ofte har jeg hatt en slik lykkefølelse. En indre ro. Spesielt når jeg opplever noe majestetisk som flott natur, høye fjell eller fossefall. En soloppgang i en storby, eller et restaurantbesøk hvor Hege titter opp fra menyen og smiler. Roen til å se de små magiske øyeblikkene, som en berøring, et smil eller en god klem. Det er mange ganger nok å bare være sammen. Ikke det at jeg måtte reise til andre enden av jorden for å oppleve det, men det hjelper. Lykkefølelsen kommer kanskje litt på løpende bånn. Men så er vi også frie fra det daglige «kjas og mas» med få forpliktelser, rutiner som stadig endrer seg, og mest av alt, mange av dagene er fylt med nye opplevelser. Men det skal sies, noen ganger kan det også være nok å bare være, som idag.

Jeg er veldig takknemlig. Takknemlig for hva jeg har, hvem jeg er og hva jeg gjør. Takknemlig for hva jeg har fått til og menneskene rundt meg. Jeg tenker ofte på hva jeg har gjort de siste 10 årene og hvor valgene mine har bragt meg. Godt og vondt har det vært.
Mange velger å se tilbake i livet og se på hva de ikke fikk til. Jeg velger å se tilbake og se på alt jeg har fått til.

Det å starte livet sammen på denne måten som vi gjør føles som en evig gave. Vi har tid til å nyte hverandres øyeblikk. Bli kjent på godt og vondt, og legge grunnsteinene for resten av livet. Vi deler opplevelser med nye kulturer og nye mennesker. Vi lager mat sammen, blir kjent med smaker og måter å sette de sammen på. Vi har mange gode samtaler og snakker mye, men kan også være stille sammen. Det er dette som er vår smak av verden.

Dette er tanker og følelser jeg får her på andre siden av kloden. Dette skal jeg ta med hjem.
Når denne turen og epoken i livet er over, så starter neste. Da skal jeg være enda mere takknemlig og lykkelig over alt jeg er, har fått oppleve og skal få oppleve og vil bli.
Jeg vet at jeg med sikkerhet ikke vil føle det slik hver dag resten av livet. Det vil komme dager som er tunge. Men, det er dager som det, som er med på å gjøre dager som dette så magiske.

image

 

2 thoughts on “En skildring over følelsen av å være på andre siden av kloden.
  1. Hei dere to flotte!

    Gøy å følge dere tøffinger på reise, og høre at dere har det så fint.
    At det skulle være dere skjønte jeg på forlovelsesfest i Sverige :-)
    Kos dere masse, sug til dere alt, ikke tenk på jobb- det blir aldri et problem for dere, bare vær der dere er!

    Flott skrevet Steven, klem til dere

  2. Dere er altså så ufattelig fine begge to!!… Ja-reisen i seg selv, ser jo vidunderlig ut, men samholdet deres er det som trollbinder meg mest.
    Jeg merker når jeg leser, hvilke tanker, og verdier dere sitter med, og hvordan jeg blir helt oppslukt i og følge dere videre på en fantastisk reise!.. Takk for fine innlegg, dere smitter meg til å leve fritt, og uten bekymringer-og leve dagene som de siste!
    -Så nå går min tur til Marrakech-der det venter nye opplevelser og liv-på noe som virker som en annen planet,sett herifra..
    -Lykke til videre begge to, og jeg ønsker dere alt godt i deres frie verden:)
    Klemmer fra Tania.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *